Fase 0 · ingen juridisk enhet finnes ennå
Det vi bygger sammen, skal ingen ta fra oss
Felles digital infrastruktur for Norge og Norden, som ikke skal kunne kjøpes opp eller lukkes, og som ikke tar rente på fellesskapets data.
En formålsstiftelse som eier kjernen, et samvirke som driver den, og en publisert prisformel i stedet for en prisforhandling. Ingen aksjer, og ingen konsulentmargin.
Kost, ikke rente.
Los
Verktøylaget. Samme arbeidsflyt kjører på nasjonal HPC, i et europeisk skyområde, eller i et rack i et fjell. Portabilitet er suvereniteten.
Varde
Signert logg over hvem som brukte hva, til hvilket formål, og hvordan kosten ble fordelt. Et revisorbevis, ikke en blokkjede.
Filartefaktet
Dataproduktet som én fil. Ingen lisens, ingen portal, ingen admin-godkjenning. Dette dokumentet er selv et slikt artefakt.
Allmenningen
Dataregimet. Kilden beholder rådighet over rådata, fellesskapet foredler, produktene deles til dokumentert selvkost.
Bruk ← → eller menyen til venstre.
Hvorfor i det hele tatt
Kunden eier ingenting av det som gjør tjenesten verdifull
En etat kjøper AI og sky av en leverandør som kan endre pris, vilkår, lisens og eierskap uten at kunden har noe å si. Kunden kan bytte leverandør, men ikke uten å bygge om, fordi data og arbeidsflyt ligger i leverandørens format.
Alternativet i dag er å bygge selv. Nesten ingen har råd til det alene.
Det vi ikke skal konkurrere på
Modeller og GPU-timer er råvarer. Åpne vekter er gode nok og blir bedre. Staten har alt bygget norsk suveren AI-kapasitet: Olivia, en kontrakt på 225 MNOK, i Lefdal Mine, driftet av Sigma2, med avsatt plass til mer. Et samvirke uten investorer skal ikke kappløpe med staten om jern. Planen er å koble seg på. Om et samvirke kan få tildelt kapasitet der, er ikke avklart.
Det som faktisk er verdt å eie
| Lag | Hvorfor det er varig |
|---|---|
| Los, verktøylaget | metode, sjekkpunkter, minne og verifikasjon. Gjør arbeidsflyten portabel, og portabilitet hindrer innlåsing. |
| Dataproduktmønsteret | rådata blir hos kilden. Det som publiseres, er sammenstilte tall med tilgangsstyring, og små grupper holdes tilbake. Det senker risikoen for at noen kan kjennes igjen, men er ikke alene et bevis på at dataene er anonyme. |
| Distribusjonen | dataprodukt som én fil. Det er det som gjør at småbedrifter og privatpersoner faktisk får tilgang. Kandidaten er tun.community, fri programvare under AGPL v3. Fellesverk kan bruke den på samme vilkår som alle andre. |
Ingen av de tre krever mye kapital. Derfor kan fem personer starte dette.
Fire enheter, fire grunner
Ingen kan kjøpe det som kontrollerer prosjektet
FELLESVERK STIFTELSE Norge, stiftelse
ingen eiere, ingen medlemmer, kan ikke kjøpes
eier: Los-opphavsrett, varemerke, domener, charter, escrow-triggere
| | |
| formålsbundet lisens | 100 % | 100 %
v v v
FELLESVERK SA FELLESVERK DRIFT AS FELLESVERK DATA SA
samvirke kontrakter, SLA dataforvalter
ansatte og FoU kapasitet, støtte DGA-nøytral
ett medlem, en stemme full kostnad strukturelt skilt
flat for FoU betaler markedspris fra produktsalg
rotert for drift for allmenningen
| | |
+------------------------+--------------------------+
|
BRUKERRÅD
etater, SMB, privatpersoner, datakilder
makt over veikart og prisformel
ingen makt til å selge noe
| Enhet | Finnes fordi |
|---|---|
| Stiftelsen | ukjøpelig hvelv. Uten den kan alt annet omdannes og selges. |
| SA | arbeiderdemokrati og allmenning. Medlemskap kan ikke overdras. |
| Drift AS | kan ta kommersiell risiko og signere SLA uten å røre kronjuvelene. |
| Data SA | trengs bare hvis tjenesten er dataformidling etter EU-reglene. Da kreves en egen juridisk person. Det er ikke avklart ennå. |
Hvorfor ikke bare ett samvirke
Norsk lov tillater omdanning fra SA til AS. Ligger kjernen i SA-et, finnes det en sti: SA, så AS, så aksjer, så salg. Stiftelsen finnes for å kutte den stien.
Forsvar i dybden
Selv et fullført oppkjøp får ikke med seg noe
angriper kontrollerer driftsselskapet Los-IP? NEI stiftelsen eier opphavsretten varemerke? NEI stiftelsen eier merket og domenene rå kundedata? NEI kildens rådighet, formålsbundet bruksrett dataprodukter? bare innenfor lisensen escrow? utløses AV forsøket
Proprietær, men låst til formålet
Kjernen kan være proprietær der det tjener sikkerhet og kvalitet. Den kan aldri privatiseres. Lisensen fra stiftelsen til driften er ikke overdragbar, kan ikke pantsettes, kan ikke relisensieres eksklusivt, og følger ikke et eierskifte.
Escrow som virker
NORMALT proprietær, stiftelsen eier
BRUDD PÅ FORMÅLET salg, privatisering, oppløsning, insolvens,
ulovlig overføring, permanent produktstans
|
v
FORHÅNDSAVTALT FRIGIVELSE -> fri og åpen lisens, for alltid
To krav gjør dette ekte, og det er nettopp der de fleste escrow-avtaler bare er teater.
- Byggbarhet. Utløst kode som ikke kompilerer utenfor vår egen infrastruktur er verdiløs. Reproduserbart bygg, og en uavhengig tredjepart bygger og kjører artefaktet hvert år.
- Noen som kan utløse den. En trigger ingen har søksmålskompetanse eller budsjett til å bruke, utløses aldri. Organet navngis og finansieres.
Aldri pant i kronjuvelene
Man trenger ikke kjøpe organisasjonen hvis organisasjonen låner to milliarder med IP og varemerke som sikkerhet, og misligholder. Sikkerhet kan gis i servere og fordringer. Aldri i kjernen, merket eller dataene.
Kost, ikke rente
Prisen er et regnestykke
SELVKOST direkte regnekraft + lagring + nett + colo, strøm, kjøling + avskrivning + kapitalkostnad + lønn + sikkerhet + support + andel utvikling + overhead + avsetning til beredskapsreserve -------------------------------------------------------- = fordelt på faktisk målt bruk IKKE MED: investoravkastning, salgsmargin, monopolpåslag
Overskudd tas ikke ut. Det går i et selvkostfond og reduserer prisen de neste årene, etter mekanikk lånt fra kommunal selvkost for vann, avløp og renovasjon. Enhver kommunerevisor kjenner rammeverket igjen og kan etterprøve det.
Regn selv
| Post | Enhetspris | Per måned |
|---|---|---|
| Regnekraft | 34 kr per GPU-time | |
| Lagring | 620 kr per TB | |
| Plattform og støtte | 240 kr per bruker |
Selvkost er summen av postene, uten påslag. Vi er ikke alltid billigst. Tallet vårt kan etterprøves.
Samme pris, publiserte kvoter
Alle betaler samme enhetspris for samme ressursbruk. Forskjellen ligger i publiserte kvoter, ikke i hemmelige rabatter. Datakilder får tilbake produkter de har bidratt til, til selvkost uten påslag. Privatpersoner får en gratis kvote, deretter ren enhetspris. Hemmelige priser er begynnelsen på maktrelasjonen vi forsøker å unngå.
Allmenningen
Kilden beholder rådigheten. Fellesskapet foredler.
LAG 0 RÅDATA kontroll blir hos kilden
aldri handelsvare, aldri pantsatt,
aldri oppkjøpsobjekt
| formålsbundet bruksrett
LAG 1 FOREDLING matching, statistikk, modeller
isolert, pseudonymisert, minimert
|
LAG 2 DATAPRODUKT API, statistikk, benchmark, modell
til dokumentert selvkost
særlig tilbake til kildene
1 Kildens kontroll
Rådata forblir under kildens avtalte rådighet.
2 Formål
Bruk bare til eksplisitt definerte formål.
3 Tilbaketrekking
Framtidig behandling stopper etter avtalte regler.
4 Gjensidighet
Kilden får produktet den bidro til, til selvkost uten påslag.
5 Skjerming
Andre medlemmer får aldri kildens rådata.
6 Opphav
Det skal kunne dokumenteres hvor dataene har vært.
To regler som holder dette sammen
- Ingen rekonstruksjon. Et dataprodukt må ikke gjøre det mulig å finne en annen kildes rådata eller å identifisere enkeltpersoner. "Jeg bidro med data" gir rett til aggregat og egen posisjon, ikke til andres rådata.
- Eierskifte. Fusjon, konkurs eller oppkjøp overfører ikke bruksretten til rådata. Tilgang følger formålet, ikke hvem som eier driften.
Og der det er mulig: flytt beregningen til dataene i stedet for dataene til beregningen. Rådata trenger ofte ikke forlate huset i det hele tatt.
Alle kan kjøpe. Ikke alle stemmer.
Stemmeretten følger deltakelsen
KJØPER alle. produkter og kapasitet til full kostnad.
ingen stemme, ingen søknad, ingen vurdering.
v
SPLEISER forhåndsbetalt kapasitet eller årlig innskudd.
talerett, innsyn, plass i brukerrådet.
v
MEDLEM en stemme på årsmøtet, uansett beløp.
etter fire objektive tester og 12 mnd karens.
Fire tester, ingen skjønn
Samvirkelova krever saklig grunn for å nekte medlemskap. "Tydelig samfunnsansvar" er en skjønnsvurdering og ikke saklig grunn. Derfor tester som kan kjøres mot offentlige registre:
| Test | Innhold |
|---|---|
| 1 Substans | registrert i EØS, leverer regnskap, minst ett årsverk eller offentlig organ, ikke holding eller tomt skall |
| 2 Funksjon eller bidrag | offentlig organ, NIS2-sektor, GNF-relevant, sosial infrastruktur; eller tolv måneders bidrag i kode, data, regnekraft, revisjon eller opplæring |
| 3 Konsolidering | enheter under felles kontroll har til sammen én stemme. Kilde: reelle rettighetshavere og Brønnøysund |
| 4 Karens | stemmerett aktiveres etter tolv måneder med dokumentert bruk eller bidrag |
Profittmotiv er ikke et kriterium. Det korrelerer ikke med risikoen, og det er umulig å måle. Risikoen er tomme skall, konsolidert kontroll og blokkmakt. Test 1, test 3 og kammertaket dekker alle tre.
Kammertaket
Innad i hvert kammer: ett medlem, én stemme. Medlemmer under felles kontroll har til sammen én stemme. Vedtak som krever 90 eller 95 prosent må ha det i minst tre kammer.
Taket gjelder staten like mye som konsernene. Med alle etater som medlemmer er statskapring mer sannsynlig enn kommersiell kapring.
Utenfor årsmøtets myndighet
Salg eller pantsettelse av kjernen. Salg av varemerket. Endring av de sju invariantene. Omdanning til AS. Fjerning av escrow-triggere. Oppheving av datarettighetene. Stiftelsen eier disse, og man kan ikke stemme bort noe man ikke har.
To kulturer
Flat der det virker, bemannet der det må
FoU OG PRODUKT DRIFT OG PLATTFORM
selvvalgte prosjekter rotert vakt, bemannet plan
sirkler med eget domene navngitt ansvar per tjeneste
samtykke i egen sirkel SLA, eskalering, gjennomgang
ingen sjefer ingen sjefer, men bindende turnus
vakt er et ansettelsesvilkår
for infra-roller, med tillegg
Ingen velger frivillig vakttelefon klokka tre om natta for et kritisk endepunkt. Flate organisasjoner er kjent for gode produkter og for at vedlikehold forfaller. Det følger av strukturen.
Lønn
- Publiserte lønnsbånd. Ingen individuell forhandling, ingen skjulte tillegg.
- Høyeste lønn maks tre ganger laveste. Forholdstallet fastsettes av stiftelsens styre, slik at ingen framtidig direktør kan bryte det.
- Lønn på medianen for rollen. Vi skal ikke late som vi slår en aksjepakke.
- Ingen opsjoner, bonus eller profittdeling. Alle tre kobler privatøkonomi til vekst, og da presser de organisasjonen mot vekst.
Det som erstatter opsjoner
20 prosent selvvalgt tid eller firedagersuke. Null ubetalt overtid, noen gang. Sabbatsperiode etter fem år. Og løftet om at koden de skriver ikke kan lukkes senere. Billigere enn opsjoner, og treffer presis de folkene vi vil ha.
Budsjettet
Vedlikeholdsandelen er vernet i charteret og kan ikke omdisponeres av årsmøtet eller av ledelsen. Frivillige systemer velger aldri vedlikehold, og uten dette råtner alt på tre år.
Og ingen dugnad på egne ansatte. Ingen som utfører betalt arbeid her, utfører ubetalt arbeid her. Frivillige bidrag utenfra er velkomne, men kan aldri erstatte en funksjon som skal være bemannet.
Colo før betong
Flaskehalsen er nettet, ikke strømprisen
NVE peker på nettkapasitet som den begrensende faktoren for nytt forbruk fram mot 2030, og Statnett har over hundre saker fra datasenteraktører i tilknytningsregisteret. Køen er årevis lang og politisk betent. "GPU-hall mot hjørnesteinsindustri" er en debatt vi taper hvis vi stiller oss i den køen.
FEIL RIKTIG 1 søk nettilknytning 1 leie rack i norsk colo 2 bygg hall 2 stiftelsen eier serverne 3 kjøp jern 3 norsk jurisdiksjon + fysisk kontroll 4 finn kunde 4 eget jern når volum tvinger det = 5 år, 300 MNOK, 0 kunder
Colo gir alt som betyr noe for suverenitet: norsk jurisdiksjon, norsk kraft, egen maskin, egen nøkkel, ingen stor skyleverandør som styrer maskinene. Og du slipper byggeplass, nettsøknad og kjøleingeniør. Egen drift betyr eget jern, ikke egen betong.
| Behov | Fase | Hvorfor |
|---|---|---|
| Kjøring av åpne modeller | 1 | leies eller allokeres. Driftskostnad som kan sies opp. |
| Tilpasning og finjustering | 2 | passer nasjonal HPC |
| Eget rack | 3 | bare når en navngitt kunde har et lovkrav, og forhåndsbetaler noden |
| Trening fra grunnen | aldri | ikke vår liga, og ikke nødvendig |
Spillvarmen er den politiske nøkkelen
En datahall gjør strøm til regnekraft, et eksportprodukt uten kabeltap. Men argumentet vinner bare i én innpakning: ideell, offentlig nytte, og varmen tilbake til kommunens fjernvarme. Da er vi infrastruktur som gir tilbake på to måter, med regnekraft og med varme.
Skalering
Land kan ikke bli medlem av en stiftelse
En stiftelse har ingen eiere og ingen medlemmer. Det er derfor den er ukjøpelig, og derfor "andre land blir en del av stiftelsen" ikke går.
Kjøretøyet finnes i norsk rett alt: SCE-loven gjør EØS-forordningen om europeiske samvirkeforetak til norsk lov. Et SCE kan stiftes av juridiske personer underlagt minst to EØS-staters lovgivning. Ett medlem, én stemme, over landegrenser, uten å finne opp noe.
NORSK FORMÅLSSTIFTELSE eier kjerne-IP, varemerke, charter
| formålsbundet lisens per land
+---+-------+-------------+-------------+
v v v v
SCE/drift datter SE nasjonal DK nasjonal FI
låsen er varemerket: brytes charteret, mister enheten
navnet og lisensen, og stiftelsen lisensierer til en ny operatør
EU-pengene finnes alt: EuroHPC, IPCEI på sky og edge, og EDIC-formen som EU laget for at stater skal drive digital infrastruktur sammen. Forbehold: EDIC er bygget for EU-medlemsstater, så Norge kommer inn som tredjeland eller observatør. Det er ikke avklart.
Rekkefølgen er Norge først. Så én nordisk partner med et reelt behov. Så en føderasjon. Hvert ekstra land multipliserer styringsflaten, og det er der formålsdrift oppstår.
Sjekkpunkter og stoppkriterier
Ingen vedtekter før en pilot er signert
| Fase | Tid | Kostnad | Sjekkpunkt | Stopp |
|---|---|---|---|---|
| 0 Fundament | uke 1-3 | < 20k | signert charter, fem stiftere, IP-veien avklart | ingen lovlig IP-vei |
| 1 Én pilot | uke 3-14 | < 50k | kunden brukte resultatet og signerte intensjonsbrev med et tall | ingen pilot innen uke 14 |
| 2 Institusjonen | mnd 4-9 | 400-700k | tredjepart bygget escrow-artefaktet og kjørte det | ingen kunde nummer to |
| 3 Drift | mnd 9-20 | - | full kostnad dekkes av inntekter uten tilskudd | - |
| 4 Norden | år 2-3 | - | én nordisk partner med reelt behov | - |
Stoppkriteriet er det viktigste i planen. Det skiller et prosjekt fra en hobby som dør sakte. Fase 1 koster under femti tusen kroner og fjorten uker å bevise eller avvise.
De fem stifterne. Ikke fem utviklere.
| Rolle | Hvorfor |
|---|---|
| Verktøylaget | bygger Los |
| Data og personvern | jurist eller nær-jurist. Datagrunnloven er halve produktet. |
| Offentlig marked | kan anskaffelsesregelverket og kjenner en etat innenfra |
| Drift | vil ha vakttelefon og SLA. Ikke en forsker. |
| Styreleder | troverdighet utad. Tidligere etatsdirektør eller tilsvarende. |
Til den første etaten
Tolv uker. Ingen faktura. Ingen kjøp.
Dette er planen for den første piloten. Den starter ikke før arbeidsforholdet og rettighetene til koden er avklart skriftlig. Før det ber vi bare om innspill.
Vi ber om tre ting
- Én navngitt kontaktperson og ett reelt behov, ikke et pilotprosjekt på siden.
- Tilgang til å jobbe mot tjenesten under deres regler, uten uttrekk av rådata.
- Et intensjonsbrev hvis piloten holder: hvilken tjeneste, hvilken enhetspris, hvilket volum, og når. Brevet forplikter dere ikke til kjøp.
Intensjonsbrevet er det vi faktisk trenger. Uten et tall fra en reell bruker er ikke dette et prosjekt, og da skal vi ikke bruke deres tid videre.
Det vi ikke lover
- Vi har ikke datasenter. I pilotfasen leier vi kapasitet.
- Vi har ingen juridisk enhet i dag. Den opprettes etter at en pilot er signert.
- Vi kan ikke garantere at vi er billigst på alt. Vi kan garantere at tallet er etterprøvbart.
- Vi trener ikke modeller fra grunnen. Vi bruker åpne vekter og bygger laget over.
Det vi bygger sammen, skal ingen ta fra oss.