Personlig forslag, skrevet i egen kapasitet. Fase 0: ingen juridisk enhet finnes. Ikke et DNB-initiativ, ikke en DNB-tjeneste og ikke DNBs standpunkt.

Fellesverk kort forklart Les manifestet

Kort sagt

Vi vil styre de digitale verktøyene vi er avhengige av, sammen

Norske virksomheter leier i dag programvare og kunstig intelligens av noen få store selskaper. Leverandøren bestemmer prisen. Den kan endres.

Fellesverk er et forslag om å lage og drive disse verktøyene sammen, til selvkost. Kjernen skal eies av en stiftelse som ingen kan kjøpe. Medlemmene styrer driften gjennom samvirket.

ArkitekturenDypdykk

1. Behovet

Vi leier verktøy vi ikke kan si nei til

  • Prisen er ikke vår. Leverandøren kan sette den opp. Å bytte er dyrt og tar tid, fordi jobben ikke blir gjort uten.
  • Små stiller svakt. Den som kjøper lite, har lite å forhandle med.
  • Data må ut av huset. Skal de brukes, må de ofte flyttes til en leverandør som selv bestemmer hva avtalen sier neste år.
  • Vi bygger ikke opp noe. Pengene blir leie. Etter tjue år eier vi ingenting av det vi har betalt for.
Vi har ikke noe imot leverandørene. Noen verktøy er bare blitt så nødvendige at de som bruker dem, bør styre dem.

2. Sammenligningen

Vi har løst dette før

Vann, vei, strømnett, grunnbok, kart, mål og vekt. Alle ble felleseide fordi de ble for nødvendige til at én aktør kunne eie dem alene.

I DAG FELLESVERK Leverandør setter pris Du betaler leie pris kan endres data ut av huset ingen oppbygging Stiftelsen eier kan ikke kjøpes Medlemmene bruker pris er en formel data blir hos kilden verdien blir i Norge
Teknologien er den samme. Forskjellen er hvem som eier den, og hvem som kan endre vilkårene.

3. Løsningen

En stiftelse eier. Et samvirke drifter. Medlemmene bruker.

FELLESVERK STIFTELSE ingen eiere, ingen medlemmer, kan ikke selges formålsbundet lisens FELLESVERK SA drift og utvikling, ett medlem én stemme Etater og kommuner Bedrifter Datakilder Ansatte
Stiftelsen eier det som ikke skal kunne selges. Samvirket gjør arbeidet. Ingen har både eierskap og stemmemakt.

Delt i to med hensikt. Driften kan gjøre feil, bytte kurs og i verste fall gå konkurs. Det som ikke skal kunne selges, ligger et annet sted.

4. Hva tilbys

Tre ting

RegnekraftFelles kapasitet til tunge beregninger og KI-modeller, leid inn først og eid etter hvert.
ProgramvareVerktøyene medlemmene trenger for å hente, koble og kvalitetssikre data. Åpen kildekode, eller låst til formålet.
DataforedlingRådata fra medlemmene blir gjort brukbare. Kilden beholder rådigheten over sine egne data.

Vi lager ikke egen sky eller egen språkmodell. Vi jobber i laget mellom rådata og det du skal bruke dem til.

5. Prisen

Selvkost, publisert som en formel

Drift Lønn Avskrivning Avsetning = pris Penger til overs går i fond, og fondet gir lavere pris de neste årene. Ingen tar utbytte. Medlemmene kan etterprøve regnestykket.
Mekanikken er lånt fra kommunal selvkost for vann og avløp, som er vanlig norsk praksis.

Du betaler det det koster. Du kan lese hvordan tallet er satt sammen.

6. Hva du får

Dette får du

  • Forutsigbar pris. Prisen er en formel du kan regne på selv. Du slipper å forhandle.
  • Innsyn. Du ser regnskapet og kan etterprøve hvordan prisen er satt.
  • Dataene dine forblir dine. Vi får bare bruke dem til det avtalte formålet. Skifter eieren hos oss, følger ikke bruksretten med.
  • Samme pris per bruk. Et idrettslag skal betale det samme per bruk som et departement.
  • Én stemme. Penger kjøper tjenester, ikke makt.

7. Nytten for Norge

Hvorfor dette er verdt å gjøre i det hele tatt

Det jevner utI dag avgjør størrelse hvem som får bruke god teknologi. Her skal den ikke gjøre det.
Data kan delesDeling stopper i dag fordi ingen vet hva mottakeren kan gjøre med dataene siden. Når bruken er bundet til formål, blir deling mulig.
Verdien blir herKompetansen, koden og kapasiteten skal bli i Norge. Pengene skal bli oppbygging i stedet for leie.
BeredskapMålet er to uavhengige kjøremiljø, og at alt skal kunne flyttes. Da blir ikke én leverandørs problem vårt.

8. Det vi ikke lover

Hva som kan gå galt

Vi har ikke noe datasenter. Vi har ingen juridisk enhet. Vi har ingen penger og ingen kunder. Vi kan ikke love at vi blir billigst.

Vi kjenner fire måter dette kan feile på. Ingen bruker det. Ingen vil vedlikeholde det. Vi blir selvgode. Eller vi blir den nye monopolisten, med bedre manerer.

Derfor er stoppunktene bestemt på forhånd. Ingen signert pilot innen uke 14, så stopper vi. Ingen kunde nummer to ved måned 9, så stopper vi. Tiden regnes fra planen starter, og planen starter med at arbeidsforholdet avklares skriftlig.

Ett spørsmål har vi ikke svar på. Kan en etat betale på forskudd for felles kapasitet uten å lyse det ut? Over terskelverdien er svaret trolig nei, og det må avklares før noen skriver under på noe.

9. Det vi spør om

Innspill nå. En pilot når grunnlaget er avklart.

Akkurat nå ber vi om innspill. Tre spørsmål er nok:

  1. Hvilken oppgave bruker dere tid på i dag?
  2. Hva ville et bedre resultat gjort mulig?
  3. Hva måtte vært avklart før dere ble med?

Lenken åpner et utkast til hei@fellesverk.no i e-postprogrammet ditt. Siden sender ingenting selv. Et innspill forplikter deg ikke til noe.

Neste steg er en pilot på tolv uker: én oppgave dere faktisk har, ingen faktura og ingen binding. Den starter ikke før arbeidsforholdet og rettighetene til koden er avklart skriftlig. Det er ikke gjort ennå.

Funker piloten, skriver dere et kort brev om hva dere ville kjøpt og til hvilken pris. Brevet binder ingen. Gratis utprøving i en avgrenset periode er en vei DFØ beskriver. Vil dere kjøpe etterpå, gjelder anskaffelsesreglene som vanlig.

Det du tar med deg inn, skal ikke tas fra deg.
Det vi bygger sammen, skal ingen ta fra oss.

Hvordan det er satt sammen, står i arkitekturen: strukturen, transparensloggen, kostformelen, trusselmodellen, og de fire tingene som ennå ikke er løst.

Fellesverk, fase 0. Ingen juridisk enhet finnes ennå. Dette er ikke et tilbud. Kostnadstall i andre dokumenter er illustrative. Selvstendig fil. Ingen server, ingen sporing, ingen pålogging.

Bla med ← → eller prikkene