Kort sagt
Vi vil styre de digitale verktøyene vi er avhengige av, sammen
Norske virksomheter leier i dag programvare og kunstig intelligens av noen få store selskaper. Leverandøren bestemmer prisen. Den kan endres.
Fellesverk er et forslag om å lage og drive disse verktøyene sammen, til selvkost. Kjernen skal eies av en stiftelse som ingen kan kjøpe. Medlemmene styrer driften gjennom samvirket.
1. Behovet
Vi leier verktøy vi ikke kan si nei til
- Prisen er ikke vår. Leverandøren kan sette den opp. Å bytte er dyrt og tar tid, fordi jobben ikke blir gjort uten.
- Små stiller svakt. Den som kjøper lite, har lite å forhandle med.
- Data må ut av huset. Skal de brukes, må de ofte flyttes til en leverandør som selv bestemmer hva avtalen sier neste år.
- Vi bygger ikke opp noe. Pengene blir leie. Etter tjue år eier vi ingenting av det vi har betalt for.
2. Sammenligningen
Vi har løst dette før
Vann, vei, strømnett, grunnbok, kart, mål og vekt. Alle ble felleseide fordi de ble for nødvendige til at én aktør kunne eie dem alene.
3. Løsningen
En stiftelse eier. Et samvirke drifter. Medlemmene bruker.
Delt i to med hensikt. Driften kan gjøre feil, bytte kurs og i verste fall gå konkurs. Det som ikke skal kunne selges, ligger et annet sted.
4. Hva tilbys
Tre ting
Vi lager ikke egen sky eller egen språkmodell. Vi jobber i laget mellom rådata og det du skal bruke dem til.
5. Prisen
Selvkost, publisert som en formel
Du betaler det det koster. Du kan lese hvordan tallet er satt sammen.
6. Hva du får
Dette får du
- Forutsigbar pris. Prisen er en formel du kan regne på selv. Du slipper å forhandle.
- Innsyn. Du ser regnskapet og kan etterprøve hvordan prisen er satt.
- Dataene dine forblir dine. Vi får bare bruke dem til det avtalte formålet. Skifter eieren hos oss, følger ikke bruksretten med.
- Samme pris per bruk. Et idrettslag skal betale det samme per bruk som et departement.
- Én stemme. Penger kjøper tjenester, ikke makt.
7. Nytten for Norge
Hvorfor dette er verdt å gjøre i det hele tatt
8. Det vi ikke lover
Hva som kan gå galt
Vi kjenner fire måter dette kan feile på. Ingen bruker det. Ingen vil vedlikeholde det. Vi blir selvgode. Eller vi blir den nye monopolisten, med bedre manerer.
Derfor er stoppunktene bestemt på forhånd. Ingen signert pilot innen uke 14, så stopper vi. Ingen kunde nummer to ved måned 9, så stopper vi. Tiden regnes fra planen starter, og planen starter med at arbeidsforholdet avklares skriftlig.
Ett spørsmål har vi ikke svar på. Kan en etat betale på forskudd for felles kapasitet uten å lyse det ut? Over terskelverdien er svaret trolig nei, og det må avklares før noen skriver under på noe.
9. Det vi spør om
Innspill nå. En pilot når grunnlaget er avklart.
Akkurat nå ber vi om innspill. Tre spørsmål er nok:
- Hvilken oppgave bruker dere tid på i dag?
- Hva ville et bedre resultat gjort mulig?
- Hva måtte vært avklart før dere ble med?
Lenken åpner et utkast til hei@fellesverk.no i e-postprogrammet ditt. Siden sender ingenting selv. Et innspill forplikter deg ikke til noe.
Neste steg er en pilot på tolv uker: én oppgave dere faktisk har, ingen faktura og ingen binding. Den starter ikke før arbeidsforholdet og rettighetene til koden er avklart skriftlig. Det er ikke gjort ennå.
Funker piloten, skriver dere et kort brev om hva dere ville kjøpt og til hvilken pris. Brevet binder ingen. Gratis utprøving i en avgrenset periode er en vei DFØ beskriver. Vil dere kjøpe etterpå, gjelder anskaffelsesreglene som vanlig.
Det vi bygger sammen, skal ingen ta fra oss.
Hvordan det er satt sammen, står i arkitekturen: strukturen, transparensloggen, kostformelen, trusselmodellen, og de fire tingene som ennå ikke er løst.
Fellesverk, fase 0. Ingen juridisk enhet finnes ennå. Dette er ikke et tilbud. Kostnadstall i andre dokumenter er illustrative. Selvstendig fil. Ingen server, ingen sporing, ingen pålogging.